Søndagen jeg lot KI sortere bildene mine, og det kostet meg nesten 1000 euro

Det var søndag. Bildebiblioteket mitt hadde vært et rot i årevis, og jeg hadde en enkel plan: La KI rydde opp mens jeg var ute hele dagen. Etter type, etter person, etter det som ga mening.

Jeg valgte ChatGPT Astra, som nettopp var kommet. Det var den største modellen på den tiden. Skulle den jobbe på egen hånd, kunne jeg like gjerne velge den smarteste. Jeg ga den oppgaven, lukket datamaskinen og dro.

På mandag åpnet jeg jobbmailen. Tre varsler på rad. Tre automatiske påfyll av API-kreditt på 300 euro hver, ett etter ett. 900 euro på én søndag.

Hva hadde skjedd

Astra hadde ikke sittet stille. Den hadde gjort akkurat det en stor modell gjør når ingen setter grenser: tenke stort.

Den laget et system med fem trinn. På hvert trinn lagret den en fullstendig kopi av biblioteket, for sikkerhets skyld. Fem trinn, fem biblioteker. Rundt 80 GB diskplass brukt på kopier av de samme bildene.

Og hvert trinn kostet tokener. Mange. Lese, sortere, kontrollere, kontrollere på nytt. Alt med Astra, den dyreste modellen, hele dagen og uten at noen fulgte med. Når saldoen var brukt opp, fylte det automatiske påfyllet på med 300 euro til. Tre ganger.

Det var ingen teknisk feil. Systemet fungerte akkurat slik det var konfigurert. Feilen var min.

De tre feilene

Én: skyte spurv med kanoner. Å sortere bilder krever ikke den kraftigste modellen på markedet. Det krever en som følger tydelige instrukser uten å finne på et helt ingeniørprosjekt. Den store modellen gjør ikke en enkel oppgave bedre. Den gjør den dyrere, og noen ganger mer komplisert.

To: la den jobbe alene uten bremser. Den gangen hadde jeg ikke de kontrollene på telefonen som jeg har nå: forbruksvarsler, automatisk stans, et varsel når noe skyter i været. Jeg ga den full frihet og en hel søndag. Den gjorde det hvem som helst ville gjort med full frihet og en hel søndag.

Tre: automatisk påfyll. Å betale for KI etter bruk, via API-et, er ikke det samme som å betale for et månedlig abonnement. Med et abonnement har utgiftene et tak. Med API-et og automatisk påfyll aktivert er det kortet ditt som setter taket. Det visste jeg ikke. Jeg lærte det på mandag, da jeg leste e-posten. Det kostet meg 900 euro.

Slik gjorde jeg det andre gang

Jeg gjentok den samme oppgaven med en annen tilnærming. En stor modell, Opus, bare til å lede arbeidet: forstå hva jeg ville, lage en kort plan og vurdere resultatet. Og ChatGPT Terra, en mellomstor og mye billigere modell, til det mekaniske arbeidet med å flytte og sortere.

Det gikk flere titalls ganger raskere og ble flere titalls ganger billigere. Og uten fem kopier av noe som helst.

Forskjellen lå ikke i KI-en. Den lå i hvordan jeg brukte den.

Hva du bør gjøre før du lar KI jobbe alene

• Velg modell etter oppgaven, ikke for sikkerhets skyld. Den store til å tenke, planlegge og vurdere. Den mellomstore eller den lille til å utføre arbeidet. Og hvis et enkelt program løser det uten KI, enda bedre.
• Sett en kostnadsgrense før du går. Slå av automatisk påfyll, eller sett en grense for det. At saldoen blir brukt opp, er et varsel. At den fylles på av seg selv, er en regning.
• Aktiver varsler og automatisk stans. Et varsel på telefonen når forbruket passerer én grense. Stans hvis det passerer en annen.
• Si hva den ikke skal gjøre. «Ikke dupliser filer.» «Ikke lagre mellomkopier.» «Stopp og spør meg hvis planen har mer enn to trinn.»
• Følg med i starten. Ti minutter med å se hva den gjør den første halvtimen, kan spare deg for en hel søndag med overraskelser.

Lærdommen jeg satt igjen med

KI blir ikke sliten, kjeder seg ikke og ser ikke på regningen. De tre tingene er det den som setter den i arbeid, som må ta seg av.

Siden den søndagen stiller jeg meg ett spørsmål før jeg lar en bot jobbe alene: Hvis dette går galt mens jeg ikke følger med, hvor mye kan det koste meg? Hvis jeg ikke vet svaret, går jeg ikke.